søndag 9. september 2012

The Consept: Wikingland Tema Tour

Our vision/Vår visjon:
Tilby opplevelsesreiser fra St. Peterburg rettet mot betalingsvillige kunder som ønsker kvalitet og individualitet i sin ferieopplevelse og da særlig mot kunnskapsgivende aktiviteter.

Produktet er tematurer: 
"I vikingenes fotspor - opplev det beste av sør-Norge"

- En historisk reise fra vikingtiden til dagens moderne Norge der det legges vekt på utvalgte kvalitative opplevelseselementer.





"Prekestolen" i Rogaland. Actress Marlene Kjellså, the directors dougther...

 Lysefjord, Rogaland

Replika of "Oseberg", buildt by traditional viking craft methods and tools i Tønsberg harbour.

The replica project

 Stiftelsen Nytt Osebergskip i Tønsberg er en ideell stiftelse registrert i 2005 for å bygge en arkeologisk replika av Osebergskipet i samarbeid med Kulturhistorisk Museum/Vikingskipshuset, Vikingeskibsmuseet i Roskilde, NTNU/Marintek samt fagmiljøet innen tradisjonsbåtbygging.
Byggingen startet i juni 2010. For første gang siden vikingtiden bygges et vikingskip kun ved bruk av datidens arbeidsmetoder og verktøy. Skipet skal være tilgjengelig for allmennheten i sommermånedene med base sentralt i Tønsberg havn. Om vinteren vil det utgjøre kjernen i en permanent utstilling om Osebergfunnet i en innebygget tørrdokk som Tønsberg havnevesen har vedtatt å bygge utenfor hotellet. Slik blir dette prosjektet til enhver tid synlig.


  Bildet er tatt sommeren 2010 (foto: Sverre Chr. Jarild)

"Modern Times" - Norwegian Oil&Gas Adventure

FAKTA
Olje-eventyret
  • Den 25. februar 1958 skrev Norges geologiske undersøkelse til Utenriksdepartementet i forbindelse med forhandlingene om havets folkerett i Geneve: "man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst".
  • Den første boring etter olje på norsk kontinentalsokkel startet i et område 160 km sørvest for Stavanger 19. juli 1966, men boreriggen "Ocean Traveler" boret tørt.
  • 9. juni i 1967 avsluttet "Ocean Traveler" en ny brønn det det ble funnet de første spor av olje på lisens 001 for Esso. Funnet var den gang ikke økonomisk lønnsomt, men ledet til Balderfeltet som ble oppdaget i 1974.
  • Ett år senere, 24. juni 1968, ble gassfeltet Cod ved Ekofisk funnet, men heller ikke her var det den gang lønnsomt å ta opp oljen. I dag er Cod en del av feltene i Ekofisk-området.
  • Høsten 1969 fikk oljeselskapet Phillips full treff 3081 meter under havbunnen på Ekofisk. Etter en problematisk boring og produksjonstesting, ble brønnen sikret 1. juledag. En ny brønn bores ferdig i april 1970 og 2. juni 1970 bekrefter Phillips at de har gjort et gigantfunn av olje.
  • Statsminister Trygve Bratteli foretok den offisielle åpning av prøveproduksjon fra boreriggen "Gulftide" 9. juni 1971 på Ekofisk-feltet. Norge var på vei til å bli en oljenasjon.
  • I perioden 1971 til 1998 er bruttoverdien av olje- og gassproduksjonen fra alle feltene som Phillips opererer på Ekofisk, på 935 milliarder kroner (i 1998-kroner).
  •  

    Endelig skjedde det noe stort i Nordsjøen!

    flamme Den 21. august 1969 startet Phillips boring på blokk 2/4 med Ocean Viking. Boret trengte snart inn i en gasslomme. Olje og gass strømmet opp sammen med boreslammet. På grunn av risikoen for en ukontrollert utblåsing ble brønnen støpt igjen med sement fra topp til bunn. Etter flytting en kilometer, trengte den 25/10 boret inn i et oljereservoar. Stormer vanskeligjorde imidlertid testing. I november måtte riggen rømme stedet og deler av mannskapet evakueres. Men den 7/12 fortsatte testingen. Da brønnen ble forlatt lille julaften i 1969, visste mange at det var gjort et gigantisk oljefunn.

     Troll and Eifel ... in real scale.

     

    Norsk oljehistorie på 5 minutter

    Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. Hendelsen som åpnet folks øyne for at det kunne være hydrokarboner i Nordsjøen var det nederlandske funnet av gass i Groningen i 1959. Dette funnet førte til entusiasme i en del av verden der energikonsumet i stor grad baserte seg på kull og importert olje. I iveren etter å finne mer ble oppmerksomheten rettet mot Nordsjøen. Norges geologiske ekspertise var negativ til olje- og gassforekomster, men dette kunne ikke stoppe entusiasmen etter gassfunnet i Nederland.

    I oktober 1962 sendte Phillips Petroleum et brev til myndighetene i Norge om tillatelse til leting i Nordsjøen. Selskapet ville ha lisens for de delene av Nordsjøen som lå på norsk territorium og som muligens ville komme innunder norsk sokkel. Tilbudet var på 160.000 dollar per måned. Tilbudet ble sett på som et forsøk på å få eksklusive rettigheter. Det var utelukket for myndighetene å overlate hele sokkelen til et selskap. Dersom områdene skulle åpnes for leting måtte flere selskaper inn.

    I mai 1963 proklamerte regjeringen Gerhardsen Norges suverenitet over den norske kontinentalsokkelen. Ny lov slo fast at staten var grunneier og at bare Kongen (regjeringen) kunne gi tillatelser til leting og utvinning. Selskapene fikk muligheten til å foreta forberedende undersøkelser det samme året. Tillatelsene ga blant annet rett til seismiske undersøkelser, men ikke til boring.

    Selv om Norge hadde proklamert statshøyhet over store havområder gjensto det noen viktige avklaringer angående deling av kontinentalsokkelen, primært med Danmark og Storbritannia. Avtaler om deling av kontinentalsokkelen etter midtlinjeprinsippet ble inngått i mars 1965. Første konsesjonsrunde ble utlyst 13. april 1965. Det ble tildelt 22 utvinningstillatelser for 78 blokker til oljeselskaper eller grupper av selskaper. Utvinningstillatelsene ga enerett til å undersøke, bore og utvinne i konsesjonsområdet. Den første letebrønnen ble boret sommeren 1966, den var tørr.
     Ekofisk
    Ekofisk - Flyfoto
    Med funnet av Ekofisk i 1969 startet det norske oljeeventyret for alvor. Produksjonen fra feltet tok til 15. juni 1971. I årene etter ble det gjort en rekke store funn. I 1970-årene var letevirksomheten konsentrert til områdene sør for Stad. Sokkelen ble gradvis åpnet og kun et begrenset antall blokker ble utlyst i hver konsesjonsrunde. I startfasen dominerte utenlandske selskaper letevirksomheten og de sto for utbyggingen av de første olje- og gassfeltene. Statoil ble opprettet i 1972 og regelen om 50 prosent statsdeltakelse i hver utvinningstillatelse ble etablert. Denne regelen ble senere endret til at Stortinget kan vurdere om andelen kan settes lavere eller høyere i hvert enkelt tilfelle.
    Fra 1. januar 1985 ble petroleumsvirksomheten omorganisert. Deltakerandelen til staten ble delt i to, en knyttet til selskapet og en knyttet til statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). SDØE er en ordning der staten eier en andel i en rekke olje- og gassfelt, rørledninger og landanlegg. Andelen blir fastsatt ved tildeling av utvinningstillatelser og størrelsen varierer fra felt til felt. Som en av flere eiere dekker staten sin del av investeringer og kostnader, og får en tilsvarende del av inntektene fra utvinningstillatelsen. Våren 2001 vedtok Stortinget at 21,5 prosent av verdien av SDØE andelene kunne selges. 15 prosent ble solgt til Statoil og 6,5 % ble solgt til andre rettighetshavere. Salget av SDØE andeler til Statoil ble sett på som et viktig element i å gjennomføre en suksessfull børsnotering og privatisering av Statoil. Statoil ble børsnotert i juni samme år og opererer nå på lik linje med enhver annen aktør på norsk kontinentalsokkel. Statsaksjeselskapet Petoro ble opprettet i mai 2001 for å ivareta SDØE på vegne av staten.
    Petroleumsvirksomheten har hatt mye å si for den økonomiske veksten i Norge, og for finansieringen av det norske velferdssamfunnet. Gjennom over 40 års virksomhet har næringen skapt verdier for godt over 8000 milliarder kroner, målt i dagens pengeverdi. I 2009 sto petroleumssektoren for 21 prosent av verdiskapingen i landet. Verdiskapingen er tre ganger høyere enn i landindustrien, og rundt 22 ganger den samlede verdiskapingen i primærnæringene.
    Oljeplattformen Kristin
    Siden oppstart av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel er det investert enorme summer i leting, utbygging av felt, transportinfrastruktur og landanlegg. Per 31.12.2009 var det investert omkring 3000 milliarder kroner, målt i dagens pengeverdi. Videre ble det i 2009 investert godt og vel 134 milliarder kroner. Dette utgjør 26 prosent av de samlede realinvesteringene i landet.
    Oljeplattformen Kristin, foto: Statoil. 
    Om lag 40 prosent av den tilstedeværende, utvinnbare oljen og gassen på norsk kontinentalsokkel er produsert og solgt siden starten i 1971. Produksjonen av olje (inkl NGL) nådde en topp i 2001 på 3,4 millioner fat per dag. Ved utgangen av 2009 var 65 felt i produksjon på norsk kontinentalsokkel. Oljeproduksjonen var i 2009 på 2,4 millioner fat per dag og forventes gradvis å avta i årene som kommer. Gassalget derimot vokser. Gassalget i 2009 var på 103,5 milliarder Sm3. Fra å utgjøre rundt 43 prosent av den norske petroleumsproduksjonen i 2009 vil gassproduksjonen trolig øke til over 50 prosent i 2013.

    (Oppdatert 11.2010)
    Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/olje_og_gass/norsk-oljehistorie-pa-5-minutter.html?id=440538
     
     
     
    "Toll" (Shell) på vei ut til feltet.  

    Fakta om utviklingen av Trollplattformen
    Plattformen måler 472 meter fra toppen av flammetårnet til bunnskjørtet, og er den høyeste betongstrukturen noensinne flyttet på jordens overflate. Den totale vekten er 1,050,000 tonn. Under taueoperasjonen hadde plattformen 140 meter fribord fra bunnen av dekket til vannoverflaten. Ruten for tauingen var 174 nautiske mil, og denne operasjonen tok rundt seks dager. Plattformen er posisjonert på 303 meters havdyp.


    "Draugen" - Oljeproduksjon startet på 
    Haltenbanken 9 august 1993.


     Panoramio - Photo of Oljemuseet i Stavanger


    The project: "WikingLandTour"


    Established 24. august 2012
     
    A JointVenture Kulturprogram, 
    managed by Pjotr Novik and Harald Kvinnsland Dollst,
    in the firm named AO Wikinglandtour Ltd.
     
    Norwegian firm: 
    AO Wikinglandtour Ltd (NUF)
    No 9xx xxx xxx VAT
     
    Office and management by Kvinnsland Audit AS
    Address: Blokksberg, Skrenten 29 B, N-3258 Larvik, Norway
     
     Office: Stavanger - Larvik - St.Petersburg
    Mail: post@wikinglandtour.com
    Phone: (+47) 90679008 (Norway)
    Phone: (+7) 812..... (Russia) 
    Fax: (+47) 331 87 102

    Comming soon: 
    wikinglandtour.no - wikingland.ru - wikinglandtour.com
    (Where you will be able to visit our internett business pages.)
     

    The management,  Pjotr Novik and Harald Kvinnsland Dollst

     Handmade by Stiftelsen Nytt Osebergskip craftsmenn.

    Ingen kommentarer:

    Legg inn en kommentar